For å bli "mer enn seierherrer" må vi vite hvordan vi kan overvinne enhver lammende frykt. Men hvordan? Ved å først innrømme de tingene vi er redde for! I min tjeneste har jeg snakket mye om farene ved benektelse så jeg vil bare nevne en gang til at benektelse ikke virker -- og fortsette.

Deretter må vi være oppmerksom på at all frykt har sin rot i én ting -- indre splittelse. Den indre forenede sjel, det vil si en person hvis vilje, følelser og sinn er holdt i Kristi grep, kjenner ingen paralyserende frykt. To moderne svar på frykt er blitt gitt til verden av to kjente personligheter -- Walter Lippman og Mahatma Ghandi. Lippman sa: "Begrens deres ønsker; forvent ikke for mye. Innskrenk deres område av forventning og så vill ikke livet treffe dere på en sådan bred front. På denne måten vil deres frykt bli mindre." Hans råd mot frykt var: sammensnevring. Ghandi sa: "Vær innvendig reserverte, uten ønske om handlingens frukt." Hans råd var: atskillelse. Det Kristne svaret ligger i vårt tredje skriftsted i dag som direkte oversatt fra engelsk lyder så: "Det finnes ikke frykt i kjærlighet -- redsel finnes ikke; men fullvoksen, ferdig, perfekt kjærlighet viser frykten utendørs og kaster ut enhver antydning til redsel" (1.Joh.4:18, AmV).

Så svaret er da ikke sammensnevring, eller atskillelse, men å luke den ut. Luk ut alle hindrene! Utvid deres personlighet gjennom perfekt kjærlighet slik at kjærlighet styrker viljen, driver følelsene og klarner sinnet. Denne utvidelsen driver frykten ut. Den viser den utendørs! Svaret på evangeliet er i tråd med sin egen natur -- det er positivt, bekreftende, revolusjonært og vidstrakt.

I dag er det 2. april -- og vi er ved begynnelsen av Nye Pakts Hellige Uke når vi minnes enden og begynnelsen -- Yah'shua haMashiachs ærefulle død og oppstandelse, og nyfødsel. Her står vi ved den Nye Pakts Kirkes histories kryss -- mulighetens eller sammenbruddets kryss.

Sist høst inngikk vi pakt om å trygle Yahweh om å få vite hvor Kadesj var innen 1. mai. Det er om en måned. På den tiden var jeg deres lokale apostel. I dag er jeg et vanlig medlem som dere, men utfordringen min forblir den samme, siden vår tjeneste-autoritet er basert på sannhet og rettferdighet og ikke på stilling. Denne tilsynelatende ugjennomtrengelige og ubestigelige stenveggen som møtte oss ved enden av 1994 er fremdeles framfor oss, og blokkerer veien vår. Hvordan vil vi bli hevet over den?

La oss først skattlegge vårt forvalterskap. Har vi vært aktive og effektive tjenere for Yahweh? Har vi satt Yahwehs Rike framfor alt annet i våre liv? Hvis vi ikke har det, kommer "sammenbrudd" til å være den veien vi velger. Fortjener vi et svar på våre bønner om Sion? Har våre bønner vært så og si "rød-glødende"? Har vi virkelig ønsket Sion av hele vårt hjerte? Eller har vi kommet på avveier av andre viktigheter? Har fristelser falt framfor oss for å friste oss? Har vi blitt ligget på lur etter av økonomiske problemer, problemer med jobb eller ekteskap eller andre ting? Har Satan fått oss vekk fra hovedveien? Hvordan har kirken forandret seg på seks måneder? Er vi mer produktive når det gjelder misjonsarbeid, åndelig utdannelse, og lignende?Eller er kirken akkurat som den var sist august da vi satte oss mål? Ønsket om Kadesjs egg -- har vi ruget på det, eller har det blitt lunkent eller kalt?

Det skal vi snart nok få se. Vi skal få se om vi har vært som de gamle israelittene og klaget og knurret på veien. Skal vi få panikk i den siste time og plutselig prøve å seire over tvilens og vantroens amoritter i våre hjerter i håp om å trenge gjennom det himmelske sløret og få en åpenbaring om Sion? Eller vil det være for sent? Dere må svare på disse spørsmålene individuelt så vel som forsamlingen som et hele.

På 7. mai vil vi bli samlet her igjen. Temaene våre da vil være "Uredd", "Lytt til Ham" og "Den Største Smerte". Jeg lurer på hva talerne kommer til å si? Jeg lurer på hvilket buskap de og pastoren vår vil komme med? Vil det være en gledesfyllt annonsering om hvor Kadesj vil være? Eller blir det et akkurat likt møtene som vi har hatt her siden august?

Jeg sa eat dette var en korsvei for kirken, men det er mer enn det: det er en korsvei for hver enkelt av oss. Hvordan vi har oppført oss i løpet av de rundt åtte siste månedene vil fastslå kursen for kirken i en veldig lang tid framover. Noen dører vil lukkes og andre vil åpnes. Og etter at de er lukket vil det ikke være noen vei tilbake. Og når det gjelder de åpne dørene, går vi enten gjennom dem eller så går vi til grunne.

Jeg har fått flere sjokk i løpet av de siste månedene. Yahweh fortalte meg at jeg ville erfare tre uventede overraskelser, både gledesfyllte og vonde noen av dere vil kjenne til erfaringene som jeg henviser til. Jeg våknet en natt og ble overrasket av tre små meteor-lignende lysballer, som den ene etter den andre blusset opp inn i rommet mitt. Bak dem var tallene 333. Tre hendelser skulle finne sted med tre måneders mellomrom. Den første fant sted i slutten av september, den andre i slutten av desember, og den tredje i slutten av mars. I alle de tre situasjonene hadde jeg gjort feilberegninger, så store at jeg fullstendig måtte omskolere tankegangen min på tre viktige områder i mitt liv.

I mars fikk jeg et sjokk da Yahweh åpenbarte for meg at mitt liv ville bli mye kortere i denne verden enn det jeg tidligere hadde trodd. Likevel var jeg også i stand til å være tilfreds i det jeg visste at jeg nå kunne planlegge resten av livet mitt nøyere. Kunnskapen og virkeligheten om døden har en edruelig virkning på sjelen. Hvis vi bare visste hvor kort dette livet og dets muligheter er -- ville vi ha vært mye ivrigere engasjert i Yahwehs Rike. La ikke ungdommelighet bedra dere til å tro at du har lang tid -- det har dere ikke! Våre sjeler vil kun vandre i denne sfæren av eksistens i en veldig kort tid.

Jeg er derfor ivrig, brødre og søstre, for at så lite tid som mulig blir kastet bort. Det er godt mulig at min tid i dette landet er slutt denne sommeren* -- alt avhenger av hva som hender i kirken i løpet av de neste få månedene. Jeg er nå sannelig forberedt på ett nytt misjonsområde, og om nødvendig et nytt kall. [*Han ble kalt til Sverige i 1997]

Store forandringer ligger foran oss og mange nye uvissheter vil vise seg. Dette er en tid der vi lever eller dør med hensyn til den Ruach Elohim. Vi vil enten forbli som vi er, eller så vil vi skilles og gå våre ulike veier, eller så kommer vi til å samles i Sion her i de nordre land.

Neste måned vil dere studere den tjuetredje og siste delen i serien Grunnleggende Bibellære som er kalt "Kom til Sion". Jeg ber at skarpheten i dette studiet ikke vil gå dere hus forbi og at dere vil foreta mye sjelelig ransakelse ettersom dere går gjennom det. For tiden for det er kommet til oss -- eller så vil vi aldeles gå glipp av det.

Vil dere komme til Sion? Og hvis dere vil det, har dere da gjort alt som er mulig for å kvalifisere dere selv for det? Valget er deres. Gjør et godt valg, brødre og søstre, gjør et godt valg. Amen.